Delingsøkonomien utfordrer

Det er naturlig at den som utfordres engasjerer seg for å bevare det bestående. Både historien og en nøktern betraktning av mulighetene som allerede er tilgjengelig i dagens informasjonssamfunn gjør at bevaring av det bestående ikke nødvendigvis er en fremtidsrettet idé.

Næringsklyngen NCE Smart Energy Markets arbeider aktivt med mulighetsomfanget som åpner seg med ny teknologi. Vi ser også rundt oss og tar inn over oss blant annet hvordan teknologi gjør at dagens forbrukere skiller seg vesentlig fra de samme forbrukere for bare ti år siden:

  • Ingen under førti år har hatt et sjekkhefteSmart-telefoner med kartposisjoneringstjenester er allemannseie
  • Smart-telefoner med kartposisjoneringstjenester er allemannseie
  • Besteforeldre er like tett på barnebarn i en annen verdensdel som i en annen landsdel

I Remmen kunnskapspark der næringsklyngen NCE Smart holder til har vi også tatt egenmedisin. I et av landets tyngste IT-miljø finnes det ikke en eneste server. Vi bruker sky-tjenester aktivt for å presse oss selv inn i fremtidens måter å jobbe på.

Likevel er det moderne samfunnet bare i begynnelsen av hvordan dataflyt og kommunikasjon vil kunne endre måten vi lever på. I den omstillingen som følger av høy endringstakt er det ikke nødvendigvis riktig å dra hardt i bremsene. Vi mener Det er riktigere å legge til rette for aktivitet, kreativitet og innovasjon.

Delingsøkonomi er ikke noe nytt
Borettslag og andre typer sameier er basert på samme tenkning om at noe blir mer effektivt for alle dersom man deler noen felles funksjoner. Moderne bruk av IT gjør at det er enklere å bruke delingsøkonomi på andre områder og på andre måter. Mens delingsøkonomi i utgangspunktet ble sett på mer som en sosial greie, er mye av det vi nå omtaler som delingsøkonomi knyttet til rendyrket og utilslørt kommersiell formidling mellom kjøper og selger.

Slik delingsøkonomien modellen omtales forstås den ofte som et urbant fenomen. For å kunne dele, må man ha noe å gi, samt noen å dele med; brukerne må være i nærheten av den tingen eller tjenesten som skal deles. I tettbygde strøk er det større sannsynlighet for at det er noen å dele med – i alle fall så lenge vi snakker om deling av fysiske produkter eller tjenester som krever forbrukerens tilstedeværelse.

I en tid der skytjenester og konstant internettilgang er vanlig, kan man godt tenke seg at flere ressurser kan deles med andre forbrukere helt andre steder. Abonnementet jeg har på min lokalavis gir meg anledning til å dele elektronisk tilgang med inntil fem andre «i husholdningen». Min datter som oppholder seg det meste av tiden i Sveits har selvsagt fått en av disse tilgangene. Det er abonnementsvilkårene, og ikke teknologien som setter begrensningene for deling.

Myndighetsbaserte rammevilkår
Når myndigheter skal sette rammevilkår for delingsøkonomien må den ta andre hensyn enn lokalavisen som ikke ønsker å ødelegge sitt eget marked gjennom ukontrollert massedeling. Noen ganger kan det være forhold som tilsier at myndigheter bør ta rimelig hensyn til eksisterende næringer, men det må ikke bli slik at eksisterende næringer får fastsette rammeverk og betingelser som effektivt blokkerer for nye måter å gjøre ting på.

Utgangspunktet for myndighetenes regulering må være at nye tjenester og forretningsmodeller som kommer ut fra ny forståelse og ny bruk av teknologi kommer inn under et generelt rammeverk for hvordan næringsvirksomhet skal drives. Skatter og avgifter skal betales, forbrukerrettigheter skal sikres og ansattes rettigheter skal ivaretas. Når det er på plass er det nettopp konkurransen i markedet, og ikke de dominerende aktørene som utfordres av nye forretningsmodeller, som bør avgjøre hva slags løsninger som er levedyktige eller ikke.

Digital teknologi og “internettøkonomien”vil utfordre oss alle
Espen Evensen, Smart Incubator – Smartville

Av: Espen Evensen, NCE Smart incubator / Smartville, 7. januar 2016